Granitt Steinskjæremaskin Pris Til salgs

• Klassifisering av tektonisk genese av granitt:

Noen moderne granittteorier inneholder en hypotese om at dannelsen av granitt er relatert til orogeni og regional metamorfose. Fra dette synspunktet mener den tradisjonelle bunnteorien at granitt med forskjellige egenskaper kan dannes på forskjellige stadier av bunnfoldretur eller orogeni, og deler den inn i homoorogen granitt, sen orogen granitt og post-orogen granitt, som fortsatt brukes av enkelte geologer i dag. Granitt er hovedsakelig konsentrert i orogene belter, og den beste grunnen til dette forholdet er at granitt er en plutonisk bergart som kun kan eksponeres til overflaten ved orogeni. Etter å ha oppsummert forskningsresultatene for granitt de siste 40 årene, har PitcherW.S. foreslått en mer fornuftig tektonisk klassifisering av granitt, nemlig den vestlige stillehavstypen (øybuetype), Andes-typen (buetype med kontinental margin), den hercyniske typen (kontinentalkollisjonstype), den kaledonske typen (løftet etter kollisjon) og den nigerianske typen (hovedrifttype). De grunnleggende geologiske egenskapene til granitt i ulike miljøer er også gitt [5]. Imidlertid er Pitchers klassifisering basert på region{10}}basert generalisering, og noen typer utvalgte områder er ikke representative, for eksempel Himalayas orogene belte som er typisk for land{11}}landkollisjoner, og noen deler av det hercyniske beltet i Europa dannet av utvidelsesaksjoner [3]. Hovedriften er bare et stadium i prosessen med skorpespenning og tynning, og det kan være mer hensiktsmessig å bruke ekstensjonal som miljø; de ulike geologiske og geokjemiske egenskapene til øybuegranitt med kontinental jordskorpekjeller er svært lik kontinental marginbuegranitt, som er vanskelig å skille, og det er mer rimelig å klassifisere dem i én kategori (moden bue). Teorien om skorpemodenhet er en ny teori i teorien om tektonikk, som kjennetegnes ved å legge vekt på egenskapene til materialsammensetning og evolusjon i forskjellige stadier av jordskorpen i prosessen med tektonisk evolusjon.

I henhold til teorien om skorpemodenhet og med henvisning til Pitchers klassifisering, er det tektoniske miljøet til granitt delt inn i følgende typer:

(1) Tension transitional crust granitt (EKG), som produseres i strekkmiljøet med riftdannelse og kontinental desintegrasjon, dannes på grunn av strekkfortynning av skorpen og oppstrømning av varme materialer i den øvre mantelen, noe som gjør at skorpen danner en høy-temperatur og lavt{{2}tall av jordskorpen, og danner et stort antall jordskorper, granittinntrengninger og kondensmetamorfe bergarter som representerer en ekstremt høy geotermisk gradient. Samtidig blandes de termiske materialene som strømmer opp i den øvre mantelen med de varme materialene i jordskorpen langs strekkbruddene, og materialene i kontinentalskorpen omdannes til overgangstyper, og danner granitt av strekkovergangsskorpen.

(2) Umoden buegranitt (IAG), som er en slags ekstrudert overgangsskorpegranitt, som dannes i den umodne øybuen, er hovedsakelig dannet av basaltbergarter i prosessen med en serie komplekse kontinentalmargingeologiske prosesser under subduksjon, gjennom smelting eller metasomatisme. Denne granitten har mange mantelkildekarakteristikker, og dens geokjemiske egenskaper ligner på granitt av M-type.

og

(3) moden buegranitt (MAG), som er en annen type ekstrudert overgangsgranitt. Den er hovedsakelig dannet i to tektoniske miljøer, den kontinentale marginen av Andes-typen og øybuen som inneholder det prekambriske massivet. De geokjemiske egenskapene til disse to tektoniske miljøene er mellom mantel- og skorpekilder på grunn av det faktum at mer skorpekildemateriale er involvert i magmatisk aktivitet.

(4) Synorogen granitt (SOG), som tilsvarer den ko-orogene og sen orogene granitten i den tradisjonelle klassifiseringen. De mer typiske granittene i Himalaya-beltet er i utgangspunktet dannet ved omsmelting av kontinentale skorpematerialer, og deres geokjemiske egenskaper har egenskapene til kontinental skorpe.

(5) Post-orogen granitt (POG), en liten intrusjon dannet av lokale magmakamre. Det er viktig å merke seg her at granitt av type A, hvis dannelse generelt antas å være relatert til virkningen av rifter. I følge Xu Baoliang, Huang Fusheng et al., antas det at det kan være tre tektoniske miljøer for A-type granitt, nemlig platemargin (sen orogen periode), overgang (etter orogen periode) og intraplate (riftdal, rift-lignende dal) [6]. Faktisk kan type A-granitt ha blitt dannet i løpet av den orogene perioden og gjenåpningen av det kontinentale massivet, dvs. det tidlige stadiet av riftningsprosessen.

• Evolusjonstrend for materialsammensetning av granitt:

Det geotektoniske miljøet for granittformasjon er hovedsakelig bestemt av dets tektoniske plassering og de omfattende geologiske egenskapene til bergarter, sedimentær konstruksjon og metamorfose. På den annen side, i et visst tektonisk miljø, styres materialkilden, graden av differensiering og metamorfose av granitt av det tektoniske miljøet, så det har også unike petrokjemiske egenskaper, som kan brukes som en diskriminerende markør for det tektoniske miljøet dannet av granitt, og gi grunnlag for studiet av regional tektonisk utvikling.

I de tidlige dagene av platetektonisk teori ble komponentpolariteten til øybuer oppdaget, som faktisk er en refleksjon av orden i elementær geokjemi i forskjellige stadier av tektonisk evolusjon. De ulike typene av jordskorpen kommer først og fremst til uttrykk i deres materialsammensetning. Havskorpen er nesten utelukkende sammensatt av basaltbergarter, og når havbunnen utvider seg til en viss grad, kan subduksjonen av kontinentalmarginen danne en serie av modne og umodne øybuer, men deres materialsammensetning er ganske forskjellig fra havets eller kontinentet. Utviklingen av det primære granittlaget fra den umodne buen til plagioklasgranitten til den store-skala kaliumfeltspariseringen finner sted er en grunnleggende lov for utviklingen fra havskorpen til ekstruderingsovergangsskorpen til kontinentalskorpen. Som vi alle vet, er den største forskjellen mellom kontinentalskorpen og havskorpen tykkelsen på silisium-aluminiumlaget, fordi tykkelsen på silisium-aluminiumlaget gradvis øker fra havet til kontinentet, innholdet av SiO₂ i granitt øker også gradvis, og spesielt innholdet av alkaliske stoffer øker gradvis, og også gradvis øker innholdet av alkaliske stoffer. mer tydelig. Mens platetektonikk kombinerer denne endringen i K₂O-innhold med subduksjonshastigheten og dybden, kombinerer Peive AB endringen i K₂O-innhold med modenheten til jordskorpen, og vurderer det relative innholdet av K₂O til Na₂O, dvs. endringen i forholdet mellom K₂O/Na₂O og konkluderer med at forholdet mellom K₂O/Na₂O og havskorpen er at forholdet mellom jordskorpen og jordskorpen. kontinental skorpe. Tvert imot sank oksidinnholdet i Mg, Fe, Ca og andre grunnstoffer gradvis, noe som gjenspeiler den kontinuerlige transformasjonen av mantel-{13}}differensiert magma.

Når det gjelder sporstoffer, Pearce JA et al. har gjort mye arbeid og har gitt et distribusjonsmønster av sporstoffer i et typisk tektonisk miljø []. Fra Pearces forskning kan følgende konklusjoner trekkes, Pb, Be, Th, Ta, Nb og andre store ioniske litofile grunnstoffer.

Selv om overfloden svinger noe, øker den i utgangspunktet fra havet til kontinentet. Imidlertid avtok mengden av Hf, Zr, Y og andre elementer noe, noe som gjorde at fordelingskurven for sporelementer viste en økende helning fra havet til kontinentet, og Pb/Y-forholdet økte også. En annen bemerkelsesverdig er at granitter med kontinentale skorpeegenskaper (inkludert rifter, ko-kollisjonsperioder og post-kollisjonsperioder) alle har negative anomalier av Ba. Isotoper brukes ofte som sporstoffer for magmakilder, spesielt Sr- og Pb-isotoper. Det antas at ingen isotop av noe tungt element kan fraksjoneres ved krystallisering av magma. Den opprinnelige sammensetningen av Sr,Pb-isotopene er singular gjennom hele den kjemisk skiftende magmatiske serien, men endringen i forholdet mellom Sr,Pb-isotoper er tydelig relatert til litologi og har større spredning i granitten. Fra havet til kontinentet har Sr/⁸Sr og 206Pb/²04Pb en gradvis økende trend, men når det gjelder spesifikke verdier, er det nødvendig å referere til resultatene av andre aspekter for å studere grundig for å få den faktiske situasjonen for tilpasning til arbeidsområdet. Studiet av sjeldne jordartselementer i granitt ligger langt bak det til basalt, og selv om det er gjort noen fremskritt, er det fortsatt ingen pålitelig konklusjon.